Alt om tannlegeskrekk og 8 tips for å håndtere frykten

Publisert: 18. juni 2019Oppdatert: 5. oktober 2026

Et barn sitter sammenkrøpet på en stol i et venterom og skjuler ansiktet mot knærne

Mange gruer seg til tannlegen. For noen begynner frykten etter et vondt tannlegebesøk i barndommen. Andre kan lære frykten fra folk rundt seg.

Her får du vite hvorfor frykten oppstår, hvordan du kjenner den igjen, og åtte tips som kan gjøre neste besøk lettere.

Tannlegeskrekk – en vanlig frykt

Tannlegeskrekk er en sterk og vedvarende frykt for å gå til tannlegen. Frykten kan gjøre at du lar være å gå, selv når du har vondt. Fagordet er odontofobi.

Mange frykter tannlegen. Ifølge UiT Norges arktiske universitet fikk sju av ti med tannlegeskrekk frykten etter et dårlig møte med tannlegen som barn, eller gjennom påvirkning fra familie og venner.

Ifølge Store medisinske leksikon kan 5–⁠10 prosent av voksne ha tannlegeskrekk. Om lag to til tre prosent har så sterk frykt at de ikke får tannbehandlingen de trenger.¹ En doktorgrad fra 2021 om ungdom og voksne i Nord-Norge fant at høy angst for tannbehandling var vanligere blant yngre enn blant eldre, og vanligere blant kvinner.²

Du kan kjenne uro når tannlegen skal bruke instrumenter i munnen din. Å være litt redd for tannlegen er helt normalt.

Hvorfor er tannlegebesøk forbundet med frykt?

Mange har hørt historier om vonde tannlegebesøk, og noen har opplevd det selv. Slike historier kan føre frykten videre. Helsenorge skriver at fobier kan oppstå etter skremmende opplevelser, eller ved at vi lærer frykt fra andre.

Selve situasjonen kan også kjennes sårbar. Du ligger på ryggen mens tannlegen jobber i munnen din.

Lokalbedøvelsen har heldigvis utviklet seg med årene

Kokain ble isolert rundt 1880 og ble først brukt til lokalbedøvelse i øyekirurgi. Senere oppdaget man at kokain lett gir avhengighet.³

Lidokain ble fremstilt i 1948 av to svenske kjemikere. Lidokain og lignende midler brukes i dag mye av tannleger. De bedøver enkelttenner eller nerver i kjeven.

Lokalbedøvelse blokkerer nervene som sender smertesignaler fra et avgrenset område. Bedøvelsen gis som regel med en sprøyte. Den kan også smøres på slimhinnen som gel.

Virkningen går over av seg selv. Hvor lenge den varer, varierer mye. For lidokain er det typisk mellom en halvtime og tre timer.⁴ Er du redd for smerte når bedøvelsen går ut? Si fra til tannlegen.

Hvorfor får vi tannlegeskrekk?

Frykten kan inngå i en ond sirkel, ofte kalt tannlegeskrekk-syklusen. I en australsk studie fra 2007 med over 6 000 deltakere gikk de som var mest redde, sjeldnere til tannlegen. De vurderte også sin egen tannhelse som dårligere, og kom oftere først når noe var galt eller gjorde vondt.⁵

Sirkelen kan begynne med tannproblemer. Hull i tennene merkes ofte ikke før de er ganske store. Når problemet blir verre, kan det bli vanskeligere å utsette tannlegebesøket. Har du vonde minner fra før, kan frykten komme tilbake når du sitter i stolen og ser instrumentene.

Etterpå er det lett å utsette neste time. Da kan nye problemer oppstå, og sirkelen starter på nytt. Slik kan den henge sammen:

Diagram over tannlegeskrekk-syklusen: tannlegeskrekk, utsatt besøk, tannproblemer og symptomdrevet behandling, i en sirkel — Tannlegeskrekk-syklusen. Frykt kan føre til utsatte besøk. Noen søker først behandling når noe er galt.

Tannlegeskrekk Du gruer deg og lar være å bestille time.
Utsatt besøk Små hull merkes ofte ikke. Uten behandling blir de gradvis større.
Tannproblemer Du kan få ising eller tannverk.
Behandling når det haster Behandlingen kan bli mer omfattende og dyrere. Blir den en vond opplevelse, kan frykten bli sterkere.

Dette er et mulig forløp, ikke noe som skjer med alle.

Tegn på tannlegeskrekk

Du kjenner kanskje uro uten å tenke på den som tannlegeskrekk. Helsenorge nevner disse vanlige tegnene på en fobi:

sterk angst eller panikk
hjertebank og rask pust
svette, skjelving eller svimmelhet
at du unngår det du er redd for, for eksempel å bestille time
stress og uro i dagene før

Ved tannlegeskrekk kan også selve behandlingen, bedøvelsen eller tanken på hvordan tennene ser ut, skape uro. Plutselig kvalme kan også oppstå under et tannlegebesøk.

Svette. Du kan se rolig ut og likevel svette mye. For noen er det lyden av boret eller synet av instrumentene som setter i gang reaksjonen.

Svimmelhet. Noen blir svimle, eller føler at de er nær ved å besvime. Si fra til tannlegen hvis du kjenner det slik.

Frykt for nåler. Sprøyteskrekk er en kjent fobi. I en norsk studie fra 2006 av 1 385 18-åringer ved videregående skoler i Hordaland oppga om lag 17 prosent høy frykt under den siste bedøvelsessprøyta hos tannlegen.⁶

Frykt for boring og smerte. Du kan grue deg fordi du forventer smerte hos tannlegen. Forskning viser en sammenheng mellom forventet smerte og angst for tannbehandling.²

Flauhet. Du kan skamme deg over hvordan tennene ser ut, eller over at du har utsatt besøket lenge. I en norsk doktorgradsstudie fortalte pasienter om mindre skam og bedre selvfølelse etter angstbehandling.⁷

En mann i mørk dress ligger på en seng og holder hendene over ansiktet

8 tips for å håndtere tannlegeskrekk

Begynn med rådene som passer for deg. Er frykten så sterk at du ikke får behandling, kan du få hjelp gjennom TOO.

1. Gå til en tannlege som du opplever som hyggelig

Det betyr mye at du føler deg trygg hos tannlegen din. Fortell hva du gruer deg til, så tannlegen vet hvilke hensyn du trenger. Si gjerne fra allerede når du bestiller time.

Helsenorge skriver at noen tannleger spesialiserer seg på å behandle mennesker med tannlegeskrekk.

2. Vær åpen om din skrekk for nåler

Fortell tannlegen at du er redd for nåler før behandlingen starter. Helsenorge råder deg til å snakke med behandleren på forhånd. Behandlere har god erfaring med å hjelpe folk med sprøyteskrekk.

3. Lokalbedøvelser

Du bestemmer selv om du vil ha lokalbedøvelse. Hovedregelen er at helsehjelp bare kan gis med ditt samtykke, og du kan trekke samtykket tilbake. Det står i pasient- og brukerrettighetsloven. Snakk likevel med tannlegen før du velger bedøvelsen bort.

Tennene og tannkjøttet har nerver som kan kjenne smerte. Du har kanskje kjent ising i tennene når du spiser noe kaldt. Lokalbedøvelsen stopper smertesignalene fra området som behandles. Du kan likevel kjenne at tannlegen jobber, for eksempel som vibrasjoner.

Dette kan også være lurt å prøve:

Spør tannlegen om bedøvende gel på slimhinnen før sprøyta.
Lær deg en måte å slappe av på. Noen opplever at avslapningsteknikker hjelper.
Gå til den samme tannlegen, hvis du har funnet en du er trygg på.

4. Ikke utsett tannlegebesøket

Gå regelmessig til undersøkelse hos tannlege eller tannpleier. Gruer du deg til en avtalt time, kan du ringe og si fra. Ta også kontakt hvis du kjenner ubehag eller smerte.

Hull i tennene merkes ofte ikke før de er ganske store. Venter du, blir hullet gradvis større, og du kan få ising eller tannverk. Da kan behandlingen bli mer omfattende og dyrere.⁸

Mellom besøkene kan du:

følge rådene du får hos tannlegen eller tannpleieren
pusse tennene to ganger om dagen med fluortannkrem
spise til faste tider og unngå å småspise søtt

Har en fylling eller en tann løsnet? Ta kontakt med tannlegen og forklar hva som har skjedd. Tannlegen kan vurdere hvor raskt du trenger hjelp.

5. Ta det med ro

Det er vanlig å kjenne uro før et tannlegebesøk. Prøv å puste rolig, både i venterommet og i stolen.

Lokalbedøvelsen skal ikke gjøre deg rolig. Den stopper smertesignalene fra området tannlegen behandler. Avtal gjerne et tegn du kan gi når du trenger en pause.

6. Ta med deg en skravlete venn

En venn du er trygg på, kan bli med til tannlegen. Be vennen prate med deg i venterommet, så du har noe annet å tenke på. Avtal gjerne med vennen på forhånd hva du ønsker hjelp til.

Illustrasjon: to kopper te på et lite trebord mellom to lenestoler i et lyst rom

7. Oppsøk profesjonell hjelp for angsten din

Angst kan henge sammen med tidligere vonde opplevelser. En studie fra NTNU fant at ungdom som har opplevd vold, overgrep eller mobbing, oftere har angst for tannbehandling.⁹ Minner nåler eller tannlegebesøket deg om noe vondt? Da kan det være lurt å få hjelp.

Fobier kan behandles, for eksempel med kognitiv atferdsterapi. Der nærmer du deg det du er redd for, gradvis og trygt. Fastlegen kan hjelpe deg videre.¹⁰

Er frykten så sterk at du ikke klarer å gå til tannlegen? Tilrettelagt tannhelsetilbud, TOO, er blant annet for deg med sterk tannlegeskrekk. Tilbudet finnes i den offentlige tannhelsetjenesten i alle fylker.

Du kan ta kontakt selv, eller be tannlegen, tannpleieren, legen eller psykologen din om å gjøre det.
Først har du en samtale med en psykolog. Angstbehandlingen tilpasses deg innenfor 5–⁠12 behandlingstimer.
Målet er at du skal mestre tannbehandling, så du senere kan gå til en vanlig tannlege.
Oppfyller du kriteriene, dekker staten både angstbehandlingen og tannbehandlingen til tennene er satt i stand.¹¹

Har du vondt nå, bør du likevel kontakte en tannlege mens du venter på hjelp for frykten.

Les mer om TOO på tooinfo.no

8. Familiemedlemmer og venner som hjelper

Fortell familie og venner at du gruer deg. De kjenner deg. Sammen med tannlegen kan de hjelpe deg å møte frykten, for eksempel ved å bestille time sammen med deg eller bli med på timen.

Er det barnet ditt som er redd? Helsenorge skriver at foreldre ofte kan delta når et barn får behandling for en fobi.

Hjelper du noen som gruer seg? Spør om de vil ha deg med til timen.

Til slutt

Du kan ikke alltid styre frykten. Å lære om angstreaksjoner er ett av rådene Helsenorge gir. Det kan hjelpe deg å forstå hva du kjenner på.

Ta det ett steg av gangen. En tannlege med erfaring med tannlegeskrekk kan gi deg råd om hva som kan hjelpe deg. Er frykten sterk, finnes det hjelp gjennom TOO.